Hei!

Dette er hjemmesiden til

Per-Gunnar Thoresen



Innholdsfortegnelse:

Aerodynamic
Carbonfiber
Vingemaster
Forskning i hjemmelaget vindtunnel
        Motorseileren LM 27       
Min drømmebåt.
Solenergi på båt
Oppgradert 2017        Båtvinduer med rammer av eloksert aluminium        Oppgradert 2017
Syrefast flytende Jolletralle
Nyheter fra 2013        Båtopplagshenger        Nyheter fra 2013
Nyheter fra 2013        Båthus / lagerhall        Nyheter fra 2013
På eventyr over sjø og land
Transportredskap for sommer og vinter
Autocad-3D tegning
Design

Tegning av garasjer, uthus og tilbygg
Et virtuelt gatemiljø i Svelvik
Se, en virtuell bro over til Batteriøya, vil noen ha den?
Produktutvikling, noen eksempler
Praktisk utstyr på båt
Eksklusive hylleknekter, noe for deg?
Cd-holder, stor roterende.
Funksjonell spennende innretning
Eller hva med en kartkoffert/campingbord?
Patentbeskyttelse
Om politivedtekter
Politiske synspunkter
Oppskrift på rettferdig arveoppgjør
Fysioterapeut
Fosteret holder pusten
Fosteret bader i sin egen urin

Utfordrer mainstream    Kosmologi   Grensesprengende ideer
Selger fortsatt bøker

Minigraver og minitraktor
Mikrotraktor
Et enkelt og funksjonelt      Ved i sekk utstyr konkurransedyktig produkt

Nytt produkt 2015         Vedboks på hjul        Nytt produkt 2015
Forhandler av Espegard sine produkter
Bilder fra Skodsborg
     Nyheter 2014       Diverse annet         Nyheter 2014   




Vingemaster, Aerodynamic og Carbonfiber:



Bildet over er tatt av min båt, en Comfortina 32. Båtens mast er laget av carbonfiber og er roterbar fra side til side. Masten ble utviklet med kr. 437 000,- i støtte fra SND. Jeg fikk verdenspatent på konstruksjonen, men det videre arbeide med forbedring av vingemasten resulterte i en ny konstruksjon som ligger utenfor patentet. Denne nye konstuksjonen er vesentlig bedre: Den er billigere å produsere, har lavere vekt, gir høyere ytelse og er enklere å betjene. En av teamdeltakerne i prosjektet skal ha laget en prototyp også av denne konstruksjonen, og meg bekjent skal den være utprøvet på båt, og skal ha fungert bra. I etterkant har jeg kommet frem til flere forhold ved masten som kan forbedres, hvorav to er av stor betydning. Interessen for vingemaster er økende, og kanskje er det snart mulig å sette i gang produksjon av slike master.

Finner du interesse for å lese mer om vingemastprosjektet mitt, og de nyeste ideer og design jeg har på området, har jeg laget en egen nettside som du finner her: Vingemastprosjektet

Vurderer du å anskaffe vingemast til din båt, da bør du kontakte meg for råd og vink, og informasjoner om hvem som kan hjelpe deg, eller hvordan du selv kan lage ei mast.

Gjennom mitt arbeide med vingemaster har jeg tilegnet meg kunnskaper innen aerodynamic, om carbonfiber som produksjonsmateriale, og har lært mer om seiling. En tid utførte jeg en serie eksperimenter i vindtunnel. Se egen side om vindtunnelen: Forskning i hjemmelaget vindtunnel

 Prosjektet fikk også fine reportasjer i båtmagasinene "Båtnytt" og "Segling", det siste er laget i Sverige.



Til innholdsfortegnelsen




Autocad og 3D tegning ved hjelp av dataprogrammer:


Jeg har stor interesse for tegning ved hjelp av data, og har kjøpt tegneprogrammene AutoCad Light og DesignCad. I tillegg har jeg også hatt tilgang til større program. En leke- og klassekamerat fra barneskolen, Rolf Christensen, som nå er arkitekt, har ytt hjelp, og medvirket i arbeidet med byggesøknaden i et av prosjektene. Du finner noen tegninger på sidene mine. Har du noen prosjekter eller ting du gjerne skulle ha tegnet, ta kontakt med meg. Kanskje finner jeg det utfordrende å lage en tegning basert på din idé. Vil du se noen tegninger jeg har laget kan du åpne disse vedleggene:Autocad-tegninger, En virtuell verden, eller denne siden:Produktutvikling. Mine 3D tegninger er svært komplekse. Her viser jeg frem noen eksempler også på dette, tegninger der delene kan tas fra hverandre og vises separat, og målsettes for produksjon: Vingemastkomponenter


Hvis du skulle ønske tegnehjelp kan du sende meg en mail på denne adressen: per-gunnar@xxx - Du må på grunn av spam skrive inn adressen manuelt og bytte ut xxx med 2res1.no.





Til innholdsfortegnelsen




Patentbeskyttelse:


Mens jeg var ute og seilte med båten min funderte jeg på om det ville være mulig å utnytte vinden bedre. Jeg så at aerodynamikken rundt mast/storseil var dårlig. Jeg satt ved kjøkkenbordet og laget noen tegninger for nye løsninger på konstruksjon av master, der det også skulle være mulig å rulle storseilet inn i masten. Etter en stund fant jeg ut at det lot seg gjøre å lage en dreibar mast. Samtidig skjønte jeg at et slikt produkt ikke fantes. Jeg undersøkte om det fantes lignende konstruksjoner i patentarkivene hos Patentstyret. Da jeg ikke kunne finne noe der, utformet jeg en norsk patentsøknad. Du sparer fort omlag kr. 15.000,- ved å sette opp søknaden selv, men du må tenke nøye over oppsettet, da særlig patentkravene, slik at patentet ikke får en for snever beskyttelse av idéen din. Det er også viktig at du ikke forteller om idéene dine til andre før du har søkt patent.

Du kan også melde deg inn i Norsk Oppfinnerforening og få hjelp der. Selv har jeg en tid vært medlem der, og i Vestfold Produktutviklerforening. Hvis du stadig sysler med idéer kan dette være nyttig. Veiledningskontoret for oppfinnere kan også noen ganger gi nyttig hjelp, og vurderes idéen til å være interessant kan du få økonomisk støtte til sakkyndig vurdering, gransking av patentarkiver, og eller i noen tilfeller bygging av prototyp. Du kan også kontakte meg. Jeg kan skrive under på en erklæring som gir deg trygghet for idéen din, og kanskje hjelpe deg videre.

Som du kan forstå av vingemast-prosjektet mitt fikk jeg stor interesse for idéen i seilermiljøet, og fra seilbåtbransjen. Dette førte til at det ble bygget prototyp for uttesting av konstruksjonen, og til videreføring av patentsaken med utstedelse av patent i en rekke utvalgte land. Det viste seg denne gang at det lot seg gjøre å lage et bedre produkt som ikke beskyttes av patentet mitt. Patentet er derfor verdiløst nå. Patentering og utvikling av nye idéer er økonomisk risikofyllt. Mange ganger lønner det seg bedre å satse på et produkt du selv kan sette i produksjon og selge. Hvis du kan produsere til lav nok pris til at andre finner det uinteressant å sette i gang med samme produkt, kan du ofte ha bedre sjanse til suksess enn ved å patentere idéen.

Dersom du skulle få en god ide som virkelig kan bli et stort produkt, og du ikke selv har evne til å produsere, markedsføre og selge, vil du neppe få noe igjen for arbeidet du har hatt med å utvikle ideen. De samarbeidspartene du er avhengig av vil som oftest stikke av med hele forstjenesten. Er du heldig tildeles du noen små smuler av fortjenesten. Derfor blir det nesten bare de som sitter med produksjonsutstyr, og har økonomisk styrke til å markedsføre produktet, som kan drive frem nye produkter.


Til innholdsfortegnelsen




Fysioterapeut av yrke:


Jeg har i mange år drevet mitt eget fysikalske institutt. Min utdannelse har jeg fra Skodsborg i Danmark i 1974. Instituttet er nå nedlagt.

Skulle jeg jobbet videre med fysioterapi, måtte det bli et engasjement som bedriftsfysioterapeut. Jeg tror jeg har svært gode forutsetninger til å rette på belastende arbeidsplasser. Kanskje har jeg bedre forutsetninger enn de fleste til å se hvordan en arbeidsplass kan bygges om.


Til innholdsfortegnelsen



Fosteret holder pusten under svangerskapet:


Hvis du som leser dette holder pusten i 10 sekunder vil du merke at dette ikke volder noe besvær. Like lett er det for barnet i mors liv å holde pusten i hele svangerskapet. Dette kommer av at barnet får det surstoffet det trenger gjennom navlestrengen. Senteret som varsler om lavt surstoffinnhold i blodet når vi holder pusten lenge, og fremsetter krav til oss om å puste igjen, registrerer ikke fall i surstoffinnholdet i barnets blod så lenge det får oksygen nok gjennom navlestrengen. Blodet som sirkulerer gjennom lungevevet hos fosteret avgir gasser til barnets lunger. Mens fosteret fortsatt befinner seg i mors liv omgitt av veske, fylles lungene med luft avgitt fra barnets blod. Det er altså absolutt feil når det blir hevdet at barnet foretar pusteøvelser mens det er i mors liv. Riktignok kan det trene på å bruke mellomgulvet og bukpressen, men luftveien er konstant helt lukket. Luftveien forblir lukket helt til barnet etter fødselen kjenner at luftveiene er frie. Det er en livsbetingelse for barnet at disse mekanismer fungerer. Lukkerefleksen for luftveien, kalt dykkerefleksen, som er sterk ved fødselen svekkes gradvis i løpet av de første 6 måneder etter fødselen. Spebarn stenger luftveien raskt om de kommer under vann i dette tidsrommet, f.eks. ved bading i basseng. Ved bassengtrening med spebarn vil refleksen opprettholdes ut over de første 6 måneder.

Jeg ser stadig at det gis feil opplysninger om disse forhold vedrørende fosterets tilværelse, og synes derfor at det er viktig å gi denne informasjonen. Senest i NRK sitt program Newton 30.08.2015 ble det feilaktig gitt informasjon om at fosteret trekker fostervann ned i lungene, og puster fostervann inn og ut av lungene. I lungene produseres det en begrenset mengde lungevæske av en annen beskaffenhet enn fostervann. Denne væsken har lav overflatespenning sammenlignet med overflatespenningen i vann. Væsken fordeler seg over lungenes innvendige flater som en tynn film og "smører" disse. Den lave overflatespenningen sikrer at luftblærene, alveolene, ikke kollapser, noe de ville gjort om det bare var en hinne av vann på flatene.

Fosteret svømmer i sin egen urin under hele fostertilværelsen

Fødselslegen som medvirket i Newton hevder også i korrespondanse med NRK at fostervannet produseres i lungene. Det er også feil. Fostervannet kunne tenkes å være produsert av morkaken og hinnene som omgir fosteret, eller at det produseres i barnets munn av spyttkjertlene. Men hva om det er fosteret som har tisset, og at fostervannet hovedsakelig er urin fra fosteret. Fosterets blod tilføres en særdeles høyverdig næringsrik "ekstrakt" gjennom morkaken uten "emballasje". Det er ingen ingredienser der som skal skilles ut i fosterets nyrer. Og de "avfallsstoffer" som dannes ved fosterets vekst og tilflyter fosterets blod blir antakelig i det vesentlige skilt ut gjennom morkaken over i morens blod, og gjennom hennes nyrer ut av systemet. Så fosterets nyrer lager antakelig ikke urin slik vi kjenner den, men en så og si ren væske, som muligens da blir fostervann. Så at fosteret svømmer i sin egen urin under hele fostertilværelsen må ses på som en mulig teori som videre forskning kanskje kan bekrefte. Det skulle være mulig å ta prøver fra døde fosters urinblære for analyse, og avdekke om urin fra fosteret kan være kilden til fostervannet. I så fall kan en også tenke seg at mengden fostervann reguleres av fosterets evne til å tisse. For når trykket utenfor fosteret blir like høyt som inne i fosterets blære, blir det ikke lenger mulig for fosteret å tisse med mindre det bruker bukpressen og skaper høyere trykk i urinblæra. Fosteret har en uregelmessig overflate og fyller ikke ut rommet i den sekken det ligger i. Så i første rekke bidrar fostervannet til å fylle opp sekken. Kanskje tøyes også sekken litt mer ut og fylles mer så fosteret lettere kan bevege seg ved at fosteret evner å tisse litt mer.

 


Til innholdsfortegnelsen




Kosmologi:


Dette er en interesse jeg har hatt fra jeg var 10-11 år. Hvor stort er universet? Ble universet dannet ved et "Big bang"? Er lysets hastighet likevel ikke den høyeste hastighet i universet? Har tiden noe startpunkt og endepunkt? Har universet et senter? Vil sorte hull spise opp all materie i universet? Må fotonet ha både partikkelnatur og bølgenatur? Dette er et lite utvalg av spørsmål du kan finne svar på. Og du tror kanskje ikke det finnes noe sikkert svar? Det gjør det! Like sikkert som at 2 + 2 = 4, og at du selv eksisterer.


Har du interesse for slike spørsmål? I så fall vil det være av største viktighet at du er sannhetssøkende og har interesse og respekt for naturlovene. Et tips til deg: Samle på helt sikre og ubestridelige fakta. Da vil disse sannheter danne ditt verdensbilde. Egentlig burde mine hjemmesider handlet mest om kosmologi. I mange år har jeg puslet med å skrive på ei bok. Stadig har det vært mer å studere og sette seg inn i, og innarbeide i boka. En tid trodde jeg den var klar for utgivelse, og fikk tildelt ISBN-nummer 82-995859-0-2. Men det gikk enda noen år før jeg fikk den ferdig. Boka ble utgitt i 2007 og er tilgjengelig nå, og du kan sjekke opp dette ved å søke på ISBN-nummeret i databasen Bibsys. Følg denne linken: Nasjonalbiblioteket, og velg ISBN, angi ISBN-nummer og hak av for bøker.

 



Boka mi analyserer fenomenet tid og kommer frem til et klart og konsist svar på hva tid er. En del av boka gir utvalgt informasjon om universet og hvordan alt er underlagt naturlovene. Men en større del av boka analyserer også andre forhold, og basert på logiske slutninger og uangripelige argumenter kommer jeg fram til oppsiktsvekkende resultater vedrørende lyshastighet, lysets natur, universets størrelse, dets forhistorie og dets fremtid, for å nevne noe av innholdet. Jeg avdekker også en del forhold som påvirker atomur, og jeg tilbakeviser Einsteins relativitetsteorier.

Etterspørselen etter boka mi er økende, men inntil videre produserer jeg boka selv, på eget forlag. Er du interessert i et eksemplar kan du få kjøpt av meg til en overkommelig pris. Bokomslaget vises ovenfor. Jeg har gjort mine ideer på dette området tilgjengelig for andre gjennom boka mi, så det er opp til deg om du vil se om det kan være noe verdifullt i den. Det er ofte slik med oppfinnelser at det er svært vanskelig å komme på løsningene, mens løsningene ofte er enkle når du senere får dem presentert.

Boka byr på større utfordringer jo grundigere leseren går inn i stoffet. Jeg har laget et hjelpemiddel, en illustrasjon, som gjør det lettere å forstå dette med lyshastigheter. Illustrasjonen er underlagt copyright, og tillates ikke kopiert uten mitt samtykke.

 


Biblioteket i Svelvik har kjøpt inn et eksemplar av boka, som nå er erstattet av et eksemplar av årets opplag 2012. I forbindelse med litteraturuka 2008 hadde biblioteket en utstilling av bøker om kosmologi, og der, sentralt plassert i forgrunnen, blant bøker fra de store forfatterne, befant også min bok seg. Mon tro om min bok kan inneholde sprengstoff som bryter ned teoriene i de andre bøkene. Se bilde:

 

 

 

Drammensbiblioteket, nå også med utgave av 2012; biblioteket på høyskolen i Vestfold, Bakkenteigen; biblioteket på høyskolen i Østfold, Halden; biblioteket på Tyrifjord Videregående Skole; samt Skien Bibliotek har alle kjøpt et eksemplar hver. I tillegg til salg av noen eksemplarer lokalt, og noen gjennom nettbestillinger.

 

Ukebladet Vi Menn har hatt et stort oppslag om boka i nr. 42 i høsten 2010. Jeg har fått tillatelse til å bruke utklipp fra bladet på hjemmesiden min. Bildet nedenfor er hentet fra nettavisen til Vi Menn. Kopier ikke bildet uten å innhente samtykke fra redaksjonen i Vi Menn.

I Vi Menn nevnes det at lyshastigheten varierer og påvirkes av lokale gravitasjonskilder. Jeg lanserer i boka nye teorier om lyset, der fotonet ikke har masse. Så hvordan kan lyset da påvirkes av gravitasjon? Se det -, det og andre teorier rundt lysets natur, argumenteres det for i boka. 

Utklipp fra Vi Menn: Utklippstavle

Oppsiktsvekkende nyheter i 2011:

Mediene publiserer 22.09.2011 at partikler er målt til å ha en hastighet høyere enn lysets hastighet. Stadfestes disse målingene bekrefter dette mine påstander og teorier. Se nyhetsoppslag på NRK: http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7805009 

Nye målinger fra Bern publisert 18.11.2011 bekrefter overlyshastighet.
Se http://www.nrk.no/vitenskap-og-teknologi/1.7881612

23.02.2012 publiseres det en melding fra Cern som sier at en løs kabel muligens kan ha innvirkning på måleresultatene, så nå jobber de med å gjennomføre nye forsøk på overlyshastighet.

Siste nyheter:

Den kjente professoren i filosofi Henrik Syse, også kjent som andaktsholder på NRK radio, og søndagsskolelærer, har lest boka vinteren 2017. Kombinasjonen filosof og et aktivt engasjement innenfor kirken må være problematisk, da det kirkelige engasjementet lett gir bindinger i forhold til filosofisk tenkning. Men han sender meg følgende påskehilsen i epost som jeg har tillatelse til å gjengi her:

 

Det er ikke uten grunn jeg legger ned så mye innsats i dette prosjektet. Ingen har, fra jeg utga første eksemplar i 2007 til april 2017, lagt frem noen argumenter som går imot idéene mine.

En annen liten omtale av boka mi, og som også røper et trekk ved en av teoriene mine, finnes på denne linken: http://revolusjon.no/index.php?option=com_content&view=article&id=1520:raskere-enn-lyset&catid=34:teori-og-analyse&Itemid=61 

 Ta kontakt med meg om du ønsker å anskaffe boka mi. Du kan teste ut om boka er noe for deg ved å lese en side som åpner seg om du klikker på bildet som viser omslaget på boka mi, se lenger opp. Tidligere kjøpere av boka tilbys siste utgaven veldig fordelaktig.

 

Dyrker du interessen for universet så meld deg inn i NORSK ASTRONOMISK SELSKAP og få bladet astronomi tilsendt. NAS har også ei interessant mailingliste du kan få tilgang til. Du finner NAS på nettet her: http://www.astro.uio.no/nas/


Til innholdsfortegnelsen




Minigraver og minitraktor
en nyttig hobby:


Du tror nok enten at jeg driver et lite entrepenørfirma, eller at jeg er besatt av å leke. Det er ikke stort nok marked i Svelvik til å kunne drive næring med så små maskiner. Men jeg har stadig hatt nytte av maskinene mine til private prosjekter. Mye av årsaken til at jeg har slike maskiner beror likevel på min tekniske interesse. Gravemaskinen har jeg ikke gjort noen vesentlige forandringer på. Den ser slik ut: Bilde av minigraveren

Minitraktoren derimot har jeg gjort mange endringer på. Det er en Iseki TX 1300 med firehjulstrekk, full hydraulikk og de fleste finesser store traktorer har. Traktoren har lesseapparat med grusskuff. Dette har jeg imidlertid bygget om slik at det nå er hydraulisk tilting av skuffen. Dessuten kan jeg også benytte en større snøskuff på den. Se noen bilder av traktoren her: Transport av snø , Tungtransport utført av en råtass av en traktor , Produksjon av strøm. Ombyggingen har resultert i at traktoren har fått øket løfteevnen fra snaue 200 kg til langt opp mot 300 kg nyttelast i snøskuffen. Snøskuffen er egentlig den minste skuffen til produsenten Dalen, beregnet på bakmontering. Bak på traktoren har jeg laget et nytt trepunktsoppheng. Med det orginale opphenget er løfteevnen under 200 kg nyttelast (bak på traktoren). Med det nye opphenget er løfteevnen mer enn 500 kg. Løftehøyden er dog redusert, men skuffen kan fortsatt tippes. Finner du interesse for å se en tegning av opphenget kan du bruke denne linken: Tegning av trepunktoppheng

Er dette for stor traktor for deg?

Vil du se en enda mindre traktor med firehjulstrekk. Se her: En mikrotraktor



Jeg bygger fra tid til annen enda mer på sidene mine, så kikk gjerne innom en annen gang.

 

Lyst til å bli litt kjent med hjemstedet mitt, Svelvik?
Klikk på bildet nedenfor.


Til innholdsfortegnelsen


Ønsker du kontakt med meg kan du sende meg en mail på denne adressen: per-gunnar@xxx.no - Du må på grunn av spam skrive inn adressen manuelt og bytte ut xxx med følgende: tallet 2, 3 bokstaver og tallet 1, slik: 2res1.