Dette er hjemmesiden til

Per-Gunnar Thoresen

Aerodynamic
Carbonfiber
Vingemaster
Forskning i hjemmelaget vindtunnel
        Motorseileren LM 27       
          Masting av seilbåt uten brk av kran
Min drømmebåt.
Solenergi på båt
  Båtvinduer med rammer av eloksert aluminium
Syrefast flytende Jolletralle
Til salgs        Båtopplagshenger        Til salgs
  Båthus / lagerhall
På eventyr over sjø og land
Transportredskap for sommer og vinter
Autocad-3D tegning
Design
Tegning av garasjer, uthus og tilbygg
Et virtuelt gatemiljø i Svelvik
Se, en virtuell bro over til Batteriøya, vil noen ha den?
Produktutvikling, noen eksempler
Praktisk utstyr på båt
Eksklusive hylleknekter, noe for deg?
Cd-holder, stor roterende.
Funksjonell spennende innretning
Eller hva med en kartkoffert/campingbord?
Patentbeskyttelse
Om politivedtekter
Politiske synspunkter
Oppskrift på rettferdig arveoppgjør
Fysioterapeut
Fosteret holder pusten
Fosteret bader i sin egen urin
Utfordrer mainstream    Kosmologi   Grensesprengende ideer
Selger bøker fra eget forlag!  Nytt opplag 2022

Minigraver og minitraktor
Mikrotraktor

Nav til traktorer

Nyhet 2022, Et enkelt og funksjonelt      Ved i sekk utstyr konkurransedyktig produkt, Nyhet 2022
Vedboks på hjul
Sanering av oljetanker
Bilder fra Skodsborg
Diverse annet

Vingemaster, Aerodynamic og Carbonfiber:

Bildet over er tatt av min båt, en Comfortina 32. Båtens mast er laget av carbonfiber og er roterbar fra side til side. Masten ble utviklet med kr. 437 000,- i støtte fra SND. Jeg fikk verdenspatent på konstruksjonen, men det videre arbeide med forbedring av vingemasten resulterte i en ny konstruksjon som ligger utenfor patentet. Denne nye konstuksjonen er vesentlig bedre: Den er billigere å produsere, har lavere vekt, gir høyere ytelse og er enklere å betjene. En av teamdeltakerne i prosjektet skal ha laget en prototyp også av denne konstruksjonen, og meg bekjent skal den være utprøvet på båt, og skal ha fungert bra. I etterkant har jeg kommet frem til flere forhold ved masten som kan forbedres, hvorav to er av stor betydning. Interessen for vingemaster er økende, og kanskje er det snart mulig å sette i gang produksjon av slike master.

Finner du interesse for å lese mer om vingemastprosjektet mitt, og de nyeste ideer og design jeg har på området, har jeg laget en egen nettside som du finner her: Vingemastprosjektet

Vurderer du å anskaffe vingemast til din båt, da bør du kontakte meg for råd og vink, og informasjoner om hvem som kan hjelpe deg, eller hvordan du selv kan lage ei mast.

Gjennom mitt arbeide med vingemaster har jeg tilegnet meg kunnskaper innen aerodynamic, om carbonfiber som produksjonsmateriale, og har lært mer om seiling. En tid utførte jeg en serie eksperimenter i vindtunnel. Se egen side om vindtunnelen: Forskning i hjemmelaget vindtunnel

 Prosjektet fikk også fine reportasjer i båtmagasinene "Båtnytt" og "Segling", det siste er laget i Sverige.

Autocad og 3D tegning ved hjelp av dataprogrammer:

Jeg har stor interesse for tegning ved hjelp av data, og har kjøpt tegneprogrammene AutoCad Light og DesignCad. I tillegg har jeg også hatt tilgang til større program. En leke- og klassekamerat fra barneskolen, Rolf Christensen, som nå er arkitekt, har ytt hjelp, og medvirket i arbeidet med byggesøknaden i et av prosjektene. Du finner noen tegninger på sidene mine. Har du noen prosjekter eller ting du gjerne skulle ha tegnet, ta kontakt med meg. Kanskje finner jeg det utfordrende å lage en tegning basert på din idé. Vil du se noen tegninger jeg har laget kan du åpne disse vedleggene:Autocad-tegninger, En virtuell verden, eller denne siden:Produktutvikling. Mine 3D tegninger er svært komplekse. Her viser jeg frem noen eksempler også på dette, tegninger der delene kan tas fra hverandre og vises separat, og målsettes for produksjon: Vingemastkomponenter

Hvis du skulle ønske tegnehjelp kan du sende meg en mail på denne adressen: per-gunnar@xxx - Du må på grunn av spam skrive inn adressen manuelt og bytte ut xxx med 2res1.no.

Patentbeskyttelse:

Mens jeg var ute og seilte med båten min funderte jeg på om det ville være mulig å utnytte vinden bedre. Jeg så at aerodynamikken rundt mast/storseil var dårlig. Jeg satt ved kjøkkenbordet og laget noen tegninger for nye løsninger på konstruksjon av master, der det også skulle være mulig å rulle storseilet inn i masten. Etter en stund fant jeg ut at det lot seg gjøre å lage en dreibar mast. Samtidig skjønte jeg at et slikt produkt ikke fantes. Jeg undersøkte om det fantes lignende konstruksjoner i patentarkivene hos Patentstyret. Da jeg ikke kunne finne noe der, utformet jeg en norsk patentsøknad. Du sparer fort omlag kr. 15.000,- ved å sette opp søknaden selv, men du må tenke nøye over oppsettet, da særlig patentkravene, slik at patentet ikke får en for snever beskyttelse av idéen din. Det er også viktig at du ikke forteller om idéene dine til andre før du har søkt patent.

Du kan også melde deg inn i Norsk Oppfinnerforening og få hjelp der. Selv har jeg en tid vært medlem der, og i Vestfold Produktutviklerforening. Hvis du stadig sysler med idéer kan dette være nyttig. Veiledningskontoret for oppfinnere kan også noen ganger gi nyttig hjelp, og vurderes idéen til å være interessant kan du få økonomisk støtte til sakkyndig vurdering, gransking av patentarkiver, og eller i noen tilfeller bygging av prototyp. Du kan også kontakte meg. Jeg kan skrive under på en erklæring som gir deg trygghet for idéen din, og kanskje hjelpe deg videre.

Som du kan forstå av vingemast-prosjektet mitt fikk jeg stor interesse for idéen i seilermiljøet, og fra seilbåtbransjen. Dette førte til at det ble bygget prototyp for uttesting av konstruksjonen, og til videreføring av patentsaken med utstedelse av patent i en rekke utvalgte land. Det viste seg denne gang at det lot seg gjøre å lage et bedre produkt som ikke beskyttes av patentet mitt. Patentet er derfor verdiløst nå. Patentering og utvikling av nye idéer er økonomisk risikofyllt. Mange ganger lønner det seg bedre å satse på et produkt du selv kan sette i produksjon og selge. Hvis du kan produsere til lav nok pris til at andre finner det uinteressant å sette i gang med samme produkt, kan du ofte ha bedre sjanse til suksess enn ved å patentere idéen.

Dersom du skulle få en god ide som virkelig kan bli et stort produkt, og du ikke selv har evne til å produsere, markedsføre og selge, vil du neppe få noe igjen for arbeidet du har hatt med å utvikle ideen. De samarbeidspartene du er avhengig av vil som oftest stikke av med hele forstjenesten. Er du heldig tildeles du noen små smuler av fortjenesten. Derfor blir det nesten bare de som sitter med produksjonsutstyr, og har økonomisk styrke til å markedsføre produktet, som kan drive frem nye produkter.

Fysioterapeut av yrke:

Jeg har i mange år drevet mitt eget fysikalske institutt. Min utdannelse har jeg fra Skodsborg i Danmark i 1974. Instituttet er nå nedlagt.

Skulle jeg jobbet videre med fysioterapi, måtte det bli et engasjement som bedriftsfysioterapeut. Jeg tror jeg har svært gode forutsetninger til å rette på belastende arbeidsplasser. Kanskje har jeg bedre forutsetninger enn de fleste til å se hvordan en arbeidsplass kan bygges om.

Minigraver og minitraktor
en nyttig hobby:

Du tror nok enten at jeg driver et lite entrepenørfirma, eller at jeg er besatt av å leke. Det er ikke stort nok marked i Svelvik til å kunne drive næring med så små maskiner. Men jeg har stadig hatt nytte av maskinene mine til private prosjekter. Mye av årsaken til at jeg har slike maskiner beror likevel på min tekniske interesse. Gravemaskinen har jeg ikke gjort noen vesentlige forandringer på. Den ser slik ut: Bilde av minigraveren

Minitraktoren derimot har jeg gjort mange endringer på. Det er en Iseki TX 1300 med firehjulstrekk, full hydraulikk og de fleste finesser store traktorer har. Traktoren har lesseapparat med grusskuff. Dette har jeg imidlertid bygget om slik at det nå er hydraulisk tilting av skuffen. Dessuten kan jeg også benytte en større snøskuff på den. Se noen bilder av traktoren her: Transport av snø , Tungtransport utført av en råtass av en traktor , Produksjon av strøm. Ombyggingen har resultert i at traktoren har fått øket løfteevnen fra snaue 200 kg til langt opp mot 300 kg nyttelast i snøskuffen. Snøskuffen er egentlig den minste skuffen til produsenten Dalen, beregnet på bakmontering. Bak på traktoren har jeg laget et nytt trepunktsoppheng. Med det orginale opphenget er løfteevnen under 200 kg nyttelast (bak på traktoren). Med det nye opphenget er løfteevnen mer enn 500 kg. Løftehøyden er dog redusert, men skuffen kan fortsatt tippes. Finner du interesse for å se en tegning av opphenget kan du bruke denne linken: Tegning av trepunktoppheng

Er dette for stor traktor for deg?

Vil du se en enda mindre traktor med firehjulstrekk. Se her: En mikrotraktor

Jeg bygger fra tid til annen enda mer på sidene mine, så kikk gjerne innom en annen gang.

Lyst til å bli litt kjent med hjemstedet mitt, Svelvik?
Klikk på bildet nedenfor.

Ønsker du kontakt med meg kan du sende meg en mail på denne adressen: per-gunnar@xxx.no - Du må på grunn av spam skrive inn adressen manuelt og bytte ut xxx med følgende: tallet 2, 3 bokstaver og tallet 1, slik: 2res1.